Vi innrømmer det: Vi hadde ikke hørt om Ada Lovelace for en uke siden.

1. mars slapp NRK første episode av Abels tårns «Den store serien om KI». Anbefales! Her får hun en fortjent hyllest.

Ada ble født inn i en velstående familie, med en mor som ivret for at datteren skulle bli en dyktig matematiker. I dag, på kvinnedagen, kunne altså denne teksten like gjerne vært en honnør til moren.

13 år gammel laget Ada en mekanisk fugl «med vinger som beveget seg». Antakelig ikke vanlig aktivitet hos den britiske overklassens døtre i 1823.

20 år gammel giftet hun seg med en ti år eldre baron, og fikk på kort tid tre barn.

Etter at det siste barnet var født viet hun igjen mye tid til vitenskapen. Gjennom dette arbeidet fikk hun kontakt med Charles Babbage som arbeidet med en regnemaskin som han kalte «a Difference Engine».

Det er for notatene om denne maskinen Ada i dag er særlig berømt. Her skriver hun det som i ettertid er blitt sett på som noe av verdens første kode. Noen kaller henne verdens første dataprogrammerer. Andre mener den æren bør gå til Babbage.

At Ada var en pioner vil alle være enige i.

Alan Turing, som mange kjenner fra filmen «The Imitation Game», blir ofte kalt «The father of modern computer science». I sitt arbeid refererer han til Lovelace’ arbeid og hennes spådommer om at maskiner en dag vil kunne etterligne menneskelig tenkning.

I Adas egne notater bruker hun ikke selve begrepet «artificial intelligence», men hun beskriver det som et konsept. Hun forutser en maskin som ikke bare vil kunne gjøre matematiske beregninger hurtigere enn mennesker, den vil kunne skape egne ting; musikk – og til og med bilder!

I dag bruker vi KI daglig. ChatGPT har hjulpet oss med denne teksten, og bildet øverst laget Midjourney for oss på to minutter. (Etter først å ha laget en del dårlige forslag!).

Lurer på hva Ada hadde tenkt?

Gratulerer med kvinnedagen, Ada. We salute you!

‍

‍

Nysgjerrig på mer? På YouTube fant vi denne nydelige BBC-dokumentaren.

‍